Litt fra Guatemala:

Det har vært tettpakkede dager med mye program.
I Guatemala City var vi på barnehjemmet og hadde ”medical mission” to dager. Det kom mange med store og små plager. Tror det gikk rykter om at vi var misjonærer som delte ut briller, for det kom mange den andre dagen som sa de trengte briller så de kunne lese bibelen…
To kvinner hadde alvorlig diabetes. Den ene ble lagt inn på klinikken til Victor Hugo i to dager. Jeg traff Victor Hugo på flyet fra Panama til Guate. Han og vennen åpnet det første diabetessykehuset i mellom- Amerika. Nå kan han bli en fin støttespiller for Clinica Noruega.
Jeg har lovet at jeg skal være med på en ”medical mission” den 20. feb.(når de andre reiser hjem)sammen med ham på klinikken vår i Guatemala City.

I Panajachel dro vi til Santiago Atitlan og ut til Panabaj for å se hvordan det var der nå 5 år etter Stan. Skolen, sykehuset og politistasjonen var fullstendig forlatt, men det bodde folk rundt. Plasthusene sto der fortsatt, og det bodde folk der, men det var ikke innbydende å gå inn dit. Forrige besøk for to år siden var ikke så trivelig.
Jeg gikk heller til huset rett ved kirken der Maximon nå holder til. Det var orkester og en mayaseremoni utenfor. Inne hos Maximon var det to som hadde et ærend å fremføre. Vi hadde kjøpt lys som vi knyttet i bunter og satte på gulvet foran ham, og vi ga ham dram. Cofradias-medlemmene som tok imot drammen, serverte ham flere store slurker. To slitne medlemmer lå med hodet i armene og nærmest fløt utover bordet. Lyseblå lys var nå ofret til Maximon, så turen bør bli uten de store hendelsene.
Vi hadde lunsj i Jaibalito hos Terje på Vulcano Lodge. Utrolig hyggelig som alltid, og selvfølgelig god lunsj. En annen nordmann som har hus rett ved, inviterte oss på en drink, og vi dro til det fantastiske huset hans med rom på rom, det ene med bedre utsikt enn det andre. Hvitvinen smakte fortreffelig med utsikt til Santiagovulkanen og Atitlansjøen i bakgrunnen.
Kontrastene i Guatemala ble bekreftet da en venn av vår venn ankom med helikopter fra hovedstaden. Både raskere og enklere med 15 min. flytid i forhold til 5 timers busstur.
Lørdag 6. feb. på formiddagen besøkte vi Unn-Lisbet som viste oss det nye huset sitt, og tok oss med på barnehjemmet Jogar feliz i San Andres Semetabaj. Hun gjør en flott jobb.
Og så ble det mayaseremoni på Galeria før utstillingen Kulturbro Norge Guatemala hos Thomas i Galeria i Panajachel åpnet. Utstillerne er Carlos Chaclán, Jaime Ramirez, Gustavo Garcia, Jan Svensen og meg. Det kom masse folk, og det var kjempehyggelig. Ranferi, Mynor og Carlos holdt en liten minikonsert også, og de ga god stemning. Det ble ingen røde lapper dessverre, men det er jo et håp siden utstillingen skal stå ut måneden. Ambassadør lars Vaagen har lovet å se den.

Søndag morgen hentet Daniel oss. Han er sjåføren vår fra Aguacatán. Han var litt forsinket pga. en trailervelt i en av barrancoene (kløftene) ved Chichicastenango. Vi tok allikevel den veien til Aguactán, og alt gikk greit. Rett før Sacapulas er det ny vei og ny bro, så stoppen vi hadde tenkt å ta i Sacapulas ble det ikke noe av. Vi kom i stedet fort frem til Aguacatán en halv time før beregnet. Vi fikk en 4-hjulstrekker til å kjøre oss og all bagasjen helt opp til huset i Agua Blanca. Der møtte Rosalinda oss med suppe, kjøttkaker og guacamole.
På skolen hadde de ordnet med scene og stoler til konserten med Ranferi og Hacedores de lluvia kl. 5. Det kom heldigvis ganske mange mennesker som fikk glede av en flott konsert, og Clinica Noruega som finansierte konserten fikk markert seg på en god måte og vi fortalte at vi viille ta i mot pasienter, fortrinnsvis barn, i Aguacatán kommune de neste 5 dagene.
Det var deilig å være tilbake i Agua Blanca etter nesten et år, og det var så stille at jeg nesten ikke klarte å sove.
Mandagen begynte jobbingen for de 4 som skulle gjøre en innsats for Clinica Noruega. 3 grender i kommunen har fått besøk av klinikken vår, og det kan dere lese om i bloggen: clinicanoruega.blogspot.com
Det har vært møter med vennskapskomitéen Moss Aguacatan med representanter fra Moss som jeg har tolket for, og det har kommet nyttige ting ut av å kunne kommunisere direkte.
Skolestipendordningen jeg har på COMMA-skolen, dekker over 200 elever, og er viktig for opprettholdelse av skolen og det den står for. Det er slik at presidenten i Guatemala vil ha slutt på analfebetismen, og derfor lover han skolegang til alle, og betaler til og med familiene 300 q (ca. 210,-) på mnd. hver for å sende barna på skolen. Tanken er kanskje god, men det finnes verken klasserom, lærere, pulter eller undervisningsmateriell til alle som nå strømmer til de offentlige skolene. I Aguacatán er det på en av de offentlige skolene nå 5 klasser med 60 elever hver bare i første klasse. Hvordan man skal få plass til alle, og samtidig gi dem læringsmuligheter, virker som en uløst gåte. Da har jeg tro på at COMMA-skolen med færre elever, interesserte elever, og gode muligheter, vil lykkes enda bedre i fremtiden. En skolefadder ga penger i fjor som skulle gis til den beste eleven som ville fortsette å studere etter ungdomsskolen. En premie på 2500,- ble delt ut til Rubi under en seremoni på ungdomsskolen. Jeg håper dette vil gi økt innsats og interesse for skolearbeid for elevene som går nå. Hvem vet om det kommer en ny gave til den beste eleven i 2010.
Skolestipendordningen koster 950,- pr. år. Man får en elev som har en liten historie som forteller hvorfor den får stipend. Det er muligheter for å sende brev og en liten gave hvis man ønsker det. Det er alltid behov for nye faddere.

10 feb. var det bursdagsfeiring i Agua Blanca. Gaspar ble 16 år og han hadde ikke forventet noe. Det ble kinaputter, grillmat, gaver, og taler. Han var veldig glad og takknemlig for både sokker, sjokolade og geitost. Vi hilste også til min Aracely i Norge som ble 12 år samme dag.

I dag 11. feb., har vi hatt planlegging av huset vi skal bygge på tomta i Agua Blanca. Det gamle huset vi bodde i da vi bodde her i 2002, ble målt opp, takstein ble telt, m.m. Vi kom fram til en god planløsning ut i fra Runes tegninger, og nå har vi funnet en god plassering på tomta. Alt er målt opp, og fredag blir det grunnstensnedleggelse. En leirhelle ble kjøpt inn i El Tejar (taksteinen) ved Chimaltenango på veien mot Panajachel.
Rapport fra seremonien kommer senere.
Vennskapkomitéen CAAM skal møte ungdomsgruppa til CAAM her på lørdag. Det er bortimot 40 stk. som er med i gruppa. De har deltatt på to workshops i regi av CAAM, og det blir spennende å se hva de har fått til.
Løørdag er det også 1 år siden sønnen til Pedro og maria døde, så det blir en minnestund på skolen lørdag kveld.
Søndag er både morsdag og Valentinsdag, og da drar vi til Chajul. Ole Jacob og lars Vaagen kommer og hjelper oss å tolke. Det blir spennende å se hvordan klinikken til Clinica Noruega fungerer og vil fungere disse dagene. Undervisningssenteret CEMIK har fått støtte til 100 elever og en lærer dette skoleåret (jan. – nov. 2010) og det blir en del jobbing på meg med å opprette kontakt mellom elevene i Chajul og elever på Grevlingen ungdomsskole og Jordal skole.