søndag 31. august 2008

Bursdagfeiring i Agua Blanca. har akkurat faatt hjelp til aa dyppe hodet i den digre kaka.


Paa vei til Chajul med kvinnene fra Aguacatan. Anny og Aracely mater Rosalinda Maribel.


Proyecto Camila samlet. Alle fra Aguacatan og Chajul til stede.


Utdeling av delige ullsokker strikket i Son til barna i Chajul alik at de ikke skal fryse paa beina


Fransisca paa 84 aar er moren til Vicente, Hun har 15 barnebarn og et ukjent antall oldebarn. Stor er hun ikke, og tenner er det lenge siden hun har hatt, men fortsatt er hun sprek selv om hun har litt vondt her og der.

LOERDAG 30. AUGUST

Vi er naa i San Martin Jilotepeque og beseoker familien Guerra. Kom I gaar etter en lang reise fra Chajul. Veldig hyggelig aa komme til en familie som stadig oeker I anntall. Naa er det Lily paa 25 aar som er gravid og skal gifte seg. Eliza som giftet seg I fjor vaar har en datter paa 13 mnd. Og hun er hele tiden hos foreldrene og soesknene sine og faar mye hjelp. Gamlemor Fransisca paa 84 kommer ogsaa innom og spiser soett broed oppbloett I soet kaffe, det er det eneste hun kan spise fordi hun ikke har en eneste tann igjen.
Vicente som er maler lever for det meste av aa male skilt, og I gaar kveld forgiftet han hele patioen med tynner da han skulle male et lysskilt. Ikke rart han har begynt aa huske daarlig. Hele familien bidrar til aa lage mat og vaske og passe alle barna som er overalt. Vicente og Cecilia har 8 barn, og 3 barnebarn. Cecilia lager verdens beste mat, saa det er aldri sunt aa vare for lenge hos dem, men det er veldig hyggelig. Planene vaare ble litt forandret fordi journalisten er forsinket, saa vi blir her en natt til. Hva som skjer fremover vil jeg helst ikke skrive om naa, for det er saa dumt aa si etterpaa at det allikevel ikke ble saann.

Tilbake til 26. august og bursdagen min.
Vi dro inn til Aguacatan og kjoepte en mengde med nyslaktet kjoett, guisquiler, guicoyer, masse hvitloek og chili, poteter m.m. Mange I nabolaget kom for aa hjelpe til aa stelle til fest, for det tar lang tid aa lage mat paa vedkomfyren som Rosalinda har laget utenfor. Til og med Fidel som er mann hjalp til med aa lage deilig sterk salsa. Og saa begynte folk aa komme, og vi var vel 30 paa det meste. Piñataen som var innkjoept dagen foer I Huehuetenango, maatte til pers. Vi hadde rigget til ute, men akkurat da vi skulle begynne, kom regent. Ommoeblering og organisering maatte til, og alle slo loes paa piñataen. Jeg som hadde bursdag maatte forest til pers.
Og saa var det aa spise og spise og prate og ha det hyggelig mens regent trommet paa boelgeblikktaket. Saa kom turen til kaka, den stoerste jeg har sett. Og etter bursdagsangen , maatte jeg ta en bit av kaka, og fikk selvfoelgelig hjelp bakfra. Hele ansiktet fullt av seig krem, helt I traad med tradisjonene her.
Da festen sluttet forholdsvis tidlig, var det ikke en smule igjen av noe, saa det kan vel betegnes som en vellykket fest.

ONSDAG 27. AUGUST
Naa har vi en tomt I Agua Blanca , HURRA. Det ble feiret med besoek i svoemmebassenget ved inngangen til landsbyen. Det var Aracely og Anny og meg, pluss en stor frosk som svoemte rundt I det stoerste bassenget. Aracely og Anny har blitt veldig gode venner, og de er sammen saa mye de kan. Og Aracely forstaar det meste, og snakker ogsaa en del spansk. Ikke mulig med noen hemmeligheter paa spansk lenger...

Deilig aa bade aa slappe av, foer vi maatte tilbake til Agua Blanca hvor jeg skulle ha moete med kvinnene I Camila. Det er en gruppe kvinner I Aguacatan og en gruppe I Chajul, som skal ivareta tekstiltradisjoner I sine respektive puebloer. Et prosjekt som oekonomisk stoettes av litteraturforeningen Camilla I Norge.

TORSDAG 28. AUGUST
Opp tidlig for aa pakke alt og ta farvel med Kose og alle I Agua Blanca. Det er alltid litt trist, men saa lenge vi vet at vi nok kommer igjen, gaar det litt lettere.
Minibussen til Daniel ble fyllt opp av kvinnene I Camila, pluss unger og bestemor og bestefar som aldri har vaert I Chajul. Stappfullt var det, og overskyer og varmt. Vi dra via Sacapulas der jeg kjoepte sort salt som alltid. Og I Nebaj hadde vi en stopp og gikk inn I kirken. En liten vegg der er full av trekors til minne om dem som forsvant under borgerkrigen.
Vider til Chajul gikk det veldig greit, for naa er veien asfaltert helt frem.
Hvem det er bra for, er et annet tema. Paa CEMIK som undervisningssenteret heter, ventet Camila avd. Chajul. Alle var sultne, saa vi gikk til markedet der vi skulle spise lunsj. Den lille trange comedoren var allerede opptatt, saa vi gikk paa takterrassen og hadde et innledende moete. Alle kvinnene er fornoeyde med prosjektet som de haaper vil fortsette. De vevre og broderer tekstiler som har sitt utspring I uttrykket I deres egen landsby. Tekstilene tar jeg med til Norge hvor de presenteres for medlemmene I Camilla Norge forest. Tilbakemeldinger saa langt har vaert positivt, saa alle haaper vel at dett skal fortsette fremover.
Vi fikk kylling og ris, foer vi gikk innom kirken I Cajul, og saa fortsatte vi med at alle presenterte sine arbeider. Det ble en fruktbar utveksling. Og saa fikk de velge mellom noen briller som Gunn og Kjell paa Eidsvoll har skaffet. Flere fant seg et par som vil hjelpe dem aa se bedre og slik kunne fortsette aa lage fine arbeider.
Da regent kom, dro delegasjonen fra Aguacatan tilbake, og Aracely og jeg ble igjen. Jeg hadde en god del aa snakke med Ana caba om, blant annet stoetten fra Jordal skole, saa det tok sin tid foer vi skulle gaa til den andre Ana’en der vi skulle bo. Da hadde det regnet en god stund, gatene var elver, og vi var glade for aa ha regnkapper og fjellstoevler. Fikk hlejp til bagasjen ogsaa. Saa trist har jeg ikke sett Chajul foer, men saann er det mesteparten av tiden fikk vi vite.
Kald og trist inne I huset ogsaa, men jeg fant noen stearinlys og vi satte oss rundt ovnene. Kaffe og en dram hjalp for meg, Aracely var utslitt og gikk til sengs etter aa ha spist en tortille.Vi sov I samme seng, litt trangt, men det hjalp mot kulden. Jeg sovna klokka ni, det hadde vaert en slitsom dag.

FREDAG 29. AUGUST
Ikke saa rart vi vaaknet litt over 5 siden vi sluknet saa tidlig. Det var klart og fint og kjoerlig vaer. Fikk kaffe og fikk skrevet og oppsummert gaarsdagen. Aracely er flink til aa skrive dagbok og finner paa noe naar jeg er opptatt. Vi har litt melkesjokolade, et lite stykke Norge, paa lur, som vi tar naar vi syns vi fortjener det. I Chajul fortjente vi det !
Pakker og gikk til CEMIK og delte ut sokker til barna som hadde kommet. Fredag er det litt ferre elever, for det er markedsdag. Dessuten er det midt I saaperioden sa mange barn maa hjelpe foredrene sine.
Jeg fikk tatt bilder av barna som fikk sokker som en kvinne I Son har strikket. De vil helt sikkert varme ved neste regnskyll, antagelig samme kveld.
Mental helse I puebloen hadde ogsaa moete, og mange av kvinnene hadde vaert til stede og faatt hjelp da Clinica Noruega-bussen var der I april.
Aracely og jeg fikk nye oerdobber a la Chajul, foer vi gikk mot minibussen til Nebaj. Der byttet vi til en ny minibuss til Santa Cruz del Quiche, og der bled et camionetta, kyllingbuss. Vi satt rett over bakhjulet, og det var et 3 timers mareritt. Bager falt ned fra hyllene, en datt rett I hue mitt. Sjaafoeren kjoert som om han hadde en viss bak seg. Men vi kom oss til Chimaltenango og der spanderte vi paa oss en drosje til San Martin.
Og her er vi naa ogsaa, og det er tilogmed en internet kafe som er aapen og virker,
Hasta la pasta fra Hanne
Ps. Det sto om utstillingen i Prensa Libre i gaar, landets stoerste avis.

mandag 25. august 2008

Forandring fryder. Emma, kona til Gustavo farger haaret mitt roedt!!!!


Utstillingsaapning paa Canton Expocicion, Cuatro Grados Norte i Zona 4.


Alaska fra bussvinduet. Groent og frodig og fasinerende og forferdelig....
DOn Juan og Don Tomas er akkurat ferdige med aa maale opp tomta. Naa gjenstaar det bare aa "plante" noen merkesteiner.
Paula er moren til Edgar Rene til hoeyre, og tanten til Rosalinda Maribel til venstre. Hun fungerer som amme for begge to, for soesteren Maria gaar paa skole i Huehuetenango og er borte hele dagen.

Mandag 25 august

Det er tidlig morgen i Agua Blanca. Jeg vaaknet av hanegal og Koses grynting utenfor doera. Kose er hunden vi anskaffet da vi flyttet hit fire 5 aar siden. Han kan fortsatt bade norsk, awakateko og spansk. Han kom loepende da vi ropte paa ham, og naa passer han trofast paa oss. I dag skal han faa risengrynsgroet til frokost. Vi har med 10 poer fra Norge.
Vi kom til Aguacatan I gaar. Dro kl. 7 fra hovedstaden med det tryggeste busselskapet i landet “Los Halcones”, falkene. Det tok 6 timer med noen stop paa veien pga. At de fortsatt ikke er ferdige med aa asfaltere hele landet. Det var saa varmt paa bussen at vi naermest besvimte og sov oss gjennom mesteparten av turen. Jeg fikk allikevel tatt noen bilder da vi passerte Alaska der Tone, Olav og Rune snekret senger etter orkanen Stan.
Det er litt over ett aar siden jeg var I Huehuetenango, og paa den tiden har det skjedd store forandringer. Et digert kjoepesenter dukker opp utenfor byen, og flere nye hoeyhus inne I sentrum. “Los Halcones” har faat nytt kontor og stasjon.
Daniel hentet oss og kjoerte oss den halve timen det tar til Aguacatan naa. Juan var paa skole og vi fikk satt fra oss de to digre koffertene med toey til barn I Chajul der .Og saa dro vi opp til huset vaart I Agua Blanca der vi bodde I I ett aar fra aug. 2002 til juli 2003.Aracely har ikke vaert her paa 3 aar, men hun husker alt virker det som. Hun kastet seg over tortillaklapping, og spiste tortilla med avocado til hun ble stappmett. Og saa skulle hun mate hoenene slik hun gjorde foer, og innimellom fikk Kose en matbit etter aa adlyde “sitt” og “gi labb”. Rosalinda gikk rundt med det sist ankomne barnebarnet Rosalinda Maribel paa 5 ½ mnd., datteren til Maria som nettopp har fylt 17.
En nydelig liten pike som vil ha full oppmerksomhet hele tiden, og det faar hun.
Juan og jeg pratet om jordstykket vaart og at vi maatte faa malt det opp og laget en plan som skal presenteres for en advokat en av dagene. Don Tomas paa snart 80 aar, og faren til Rosalinda, kom og hjalp oss. Vi hogde oss sti mellom busk og kratt og sacate og maisaaker, og fikk malt opp tomta some r ca. 10 m bred og 73 m lang. Foreloepig er det en maisaaker, og hva det vil bli der faar tiden vise.


TILBAKE TIL REISESTART 19. AUGUST
Reisen fra Son til Guatemala tok 30 timer. Vi dro via London og New Cork, med ganske lange stopper begge steder, men det gikk veldig greit. Imigration I USA var ogsaa problemfritt, saa jeg hadde bekymret meg unoedig. Aracely ble bare litt lei av aa ta av seg fjellstovlene I hver sikkerhetskontroll, for de peip hver gang. Hun var utrolig flink paa reisen selv om hun bare er 10 ½ aar.

ONSDAG 20. AUGUST
Det er foerste gang jeg har landet I Guatemala I morgengryet og sett soloppgangen ved innflyvningen. Gustavo moette oss og vi dro hjem til ham I Zona 6. Det fikk vi litt mat og en dusj, foer vi dro til galleriet I Zona 4. Jeg maatte se paa arbeidene mine som var der og som skulle vaere med paa utstiling torsdag.
Galleriet er stort og flott, og det er en aere aa vaere invitert som gjesteutstiller sammen med AGUA, TIERRA, FUEGO, som Gustavo, carlos og Jaime kaller seg.
Det var for faa arbeider aa velge I, saa jeg fant ut at vi maatte dra til Antigua 45 min unna for aa hente flere. Paa galleriet I Antigua hilste jeg paa flere av arbeidene mine, det er som aa se igjen gamle venner, men jeg skulle jo oenske de hadde flyttet…….
Galleriets webadr. Er http://www.artintheamericas.com/ Drosjen tok oss og noen flere keramikkgjenstander tilbake til hovedstaden der vi hoppet av ved et digert kjoepesenter som heter Tikal Futura, fremtidens Tikal. Litt missvisende navn, for grunnarbeidet til dette kjoepesenteret ble ikke grundig nok, og det sies at det foerste som deter sammen ved et jordskjelv et dette senteret.
Maalet for besoeket var Pumabutikken og innkjoep av sko til Baade Sandra og Aracely, for prisene her er mye lavere enn I Norge. Det fikk vi gjort, og saa var det lunsj (egentlig nattmat for vaare biologiske klokker!) paa Pollo Campero, en digger kjede med kylling som spesialitet, og vel en av de vellykkede bedrifetene som til og med har aapnet I Houston og I Kina. Aracely spiste og koste seg, for dette har hun droemt om I flere aar. Hun mente det var enda bedre enn hun husket.
Deretter innom galleriet og leverte, og saa ut I gatene der det var fullt kaos. Landskamp mellom USA og Guatemala skulle spilles samme kveld, og stoerre patrioter enn Guatemala finnes ikke. Og Guatemala er vel paa nivaa med Norge…… Gaten var fyllt med hvite og blaakledde patrioter, flagget malt over hele ansiktet, og alle sikre paa at de denne gangen skulle slaa USA ned I stovlene. Gustavo fikk letter panikk over aa gaa sammen med meg, for jeg kunne lett tas for aa vaere en gringa. Hvis de hiver stein etter deg , kjenner jeg deg ikke, sa han paa fleip, men jeg gikk og oevde meg paa aa si at “ soy zacapaneca”, jeg er fra Zacapa, der er det nemlig magne med lys hud og blonde.
Vi hoppet inn I foerste og beste drosje, og dro til La Mesquita der de fleste gode ideer har sitt opphav.
Aracely var met tog trett og organiserte seg paa to stoler der hun sovnet, mens Gustavo og jeg fikk diskutert en del viktige ting. Klokka 8 da landskampen startet var vi hjemm og saa kampen paa tv. Den var saa spennende at jeg gikk aa la meg etter foerste omgang.

TORSDAG 21. AUGUST
Ikke saa ok aa vaakne kl. 2 om natta! 8 timers tidsforskjell er ikke saa lett aa endre med en gang. Skrev dagbok, fint tidsfordriv.¡, men det er jo maate paa hvor mye jeg kan skrive. Aracely sov litt lenger, og da hun vaaknet hadde hun ds’en sin og dyrlegeoppdrag.
Endelig var det tid for kaffe, frokost med egg og boenner.
Emma, kona til Gustavo er frisoer, saa vi dro til salongen hennes I Zona 5. der vurderte jeg aa farge haaret svart siden Guatemala hadde tapt kampen mot USA, men det ble heller roedt. Aracely fikk ogsaa klippet seg. Tenk aa ha fast frisoer I Guatemala.
Deretter jobbing med Clinica Noruega, gaa igjennom prosjektet med Gustavo some r vaar mellom-mann her, og snake om planer fremover. Deretter var det paa tide aa hvile litt, for sammen kveld var det utstillingsaapning.
Vi pyntet oss og dro til “4 Grados Norte”, “ Canton Exposicion” som galleriet heter.
Det var lekkert utstilt, og galleriet hadde selv kurert utstillingen og valgt hvilke arbeider som skulle vaere med. Mange mennesker kom, og det ble en fin aapning med musikk av Ranferi, Mynor og Carlos paa Carlos instrumenter. Aracelyhjelp vertskapet med aa servere smaaretter og var utrolig flink.

FREDAG 22. AUGUST
Sov litt lenger, mer dagbokskriving. Aracely sov helt til ½ 7, og da vaaknet hun full av arbeidslyst. Hun begynte aa skrubbe trappa som var mosegrodd og full av hundehaar. Det gror til med en gang naa I regntiden. Vi husker godt Runes sko som saa ut som et groent loddent dyr etter en uke alene I Agua Blanca.
Jeg dro til Rosas Comedor for aa spise frokost sammen med Carlos, odd it kom Geremias ogsaa. Praten rundt frokostbordet endte med at vi dro til Nasjonalpalasset for aa snakke med en I Kultur og Idrettsministeriet om muligheter for utstilling I palasset. Kulturbro Norge Guatemala trenger oppfoelging, og jeg stilte ut I palasset for 5 aar siden, naa trengs en oppfoelging, og responsen var god hos saksbehandleren some r en venn av Geremias. Kanskje vi faar et moete med kukturministeren foer jeg drar hjem igjen.
Geremias kjoerte meg tilbake til Gustavos hus, og saa bestemte han seg for aa bli med til Antigua. Vi skulle til galleriet igjen, og saa hadde vi en avtale med La Naranja Pelada og den fantastiske rekecevichen de har der. Araceli spiste medbrakt Polo Campero.
Tilbake i hovedstaden hadde jeg en avtale med Ranferi, og han hentet meg hos Gustavo. Vi fikk pratet om cd’en og at vi gjoer ferdig en enkel med 4 melodier til han , Carlos og Mynor kommer I September. Selve cd’en satser vi paa aa ha ferdig til januar.
NB. DET BLIR KONSERT I GAMLE AKER KIRKE I OSLO 21. SEPTEMBER.

LOERDAG 23. AUGUST
Moette Naomi og Hugo paa Hotel Spring og snakket om fremtiden og helsebussen, og medical missions som vi skal ha neste tirsdag. Da blir det ned til Stillehavskysten til Puerto San Jose hvor det er enormt behov for hjelp. Vi maa forberede oss paa en uutholdelig varme. Cato Martinsen, jourlnalist skal vaere med.
Og etter det moete, kom moren til Sandra og barna hennes. Cindy, storesoesteren til Sandra. Hun hadde med barnet sitt paa 10 mnd., utrolig nydelig. Sandras niese. Naa har Cindy flyttet fra han som ikke var snill mot henne, og vi haaper aa kunne hjelpe henne med et bedre liv. Aracely lekte og hade det veldig goey sammen med Sandras soestre.
Morn til Sandra er et flott menneske, og jeg er henne evig takknemlig for en flott jente.
Hun fortalte ar det er svogeren hennes som eier tomta der de bor I Dolores. Han fikk tomta av Plan en gang I tiden, og naa vil han ikke dele den med broren sin. Han truer med aa kaste dem ut hver dag. Naa har moren til Sandra sett paa en tomt paa samme omraadet, slik at de to yngste jentene kan fortsette aa gaa paa skolen.
Men de har ikke mye penger, og vet ikke om de kan klare det. Hun har ikke bedt meg om noe, det er hun alt for stolt til.
JEG BLIR 52 AAR I MORGEN 26 AUGUST, OG HVIS NOEN HAR TENKT AA GI MEG EN LITEN GAVE, SAA ER MITT OENSKE ET BIDRAG TIL AA FAA KJOEPT TOMTA TIL MOREN TIL SANDRA.
KONTO FOR BIDRAG ER 1082 05 01832.
Moren til Sandra vet ikke noe om dette, saa det vil eventuelt bli en stor overraskelse.

Loerdagen fortsatte I dyreparken sammen med Jaime og barna hans. Flott dyrepark, og veldig hyggelig.
Etterpaa dro vi paa nyaapnet Circus Bar I Zona 10 der vi spiste god pizza.
Og saa dro vi hjem og forberedte bursdagsfeiring for Rune og meg. Grilling, guacamole, salat og god drikke. Alle gode venner kom, og vi hadde en festelig aften.

Og naa er vi her I Aguacatan, og tilbake til start. Jeg har faatt laane pc’en til Gaspar, derfor har jeg endelig faatt skrevet litt. Gaspar har forresten brukket armen, et komplisert brudd I albuen. Skolen har liten forstaaelse for skaden, saa han faar ingen spesialbehandling. I desperasjon over aa ikke kunne skrive, hadde han sagd av en del av gipsen, noe han angret veldig paa etterpaa, og da teipet han igjen saa godt han kunne.

Livet gaar videre , hanen galer, og Kse kloer seg paa loppene.
Hasta la pasta.

tirsdag 19. august 2008

På vei

Nå er Hanne og Aracely på Vei til Guatemala, Via London og New York. Denne gangen lander de tidlig om morgenen, og de blir møtt av Jaime og Gustavo, to kunstnervenner. Deretter blir de kjørt hjem til Gustavo, hvor de skal bo.

Kjenner jeg Hanne rett, begynner "programmet" ganske fort, så jeg får håpe at flyreisa går greit.
R.L.

mandag 18. august 2008

Hei.
Det er seint på kvelden, før avreise til Guatemala. Hanne er som vanlig, seint ute med pakkinga. I morgen tidlig starter Hanne og Aracely på reisa til guatemala via London og New York, og ankommerGuatemala City i seks tida om morgenen. Rune og Sandra ønsker dere en god reise.
Rune Lunder