Forandring fryder. Emma, kona til Gustavo farger haaret mitt roedt!!!!

Utstillingsaapning paa Canton Expocicion, Cuatro Grados Norte i Zona 4.

Alaska fra bussvinduet. Groent og frodig og fasinerende og forferdelig....
DOn Juan og Don Tomas er akkurat ferdige med aa maale opp tomta. Naa gjenstaar det bare aa "plante" noen merkesteiner.
Paula er moren til Edgar Rene til hoeyre, og tanten til Rosalinda Maribel til venstre. Hun fungerer som amme for begge to, for soesteren Maria gaar paa skole i Huehuetenango og er borte hele dagen.

Mandag 25 august

Det er tidlig morgen i Agua Blanca. Jeg vaaknet av hanegal og Koses grynting utenfor doera. Kose er hunden vi anskaffet da vi flyttet hit fire 5 aar siden. Han kan fortsatt bade norsk, awakateko og spansk. Han kom loepende da vi ropte paa ham, og naa passer han trofast paa oss. I dag skal han faa risengrynsgroet til frokost. Vi har med 10 poer fra Norge.
Vi kom til Aguacatan I gaar. Dro kl. 7 fra hovedstaden med det tryggeste busselskapet i landet “Los Halcones”, falkene. Det tok 6 timer med noen stop paa veien pga. At de fortsatt ikke er ferdige med aa asfaltere hele landet. Det var saa varmt paa bussen at vi naermest besvimte og sov oss gjennom mesteparten av turen. Jeg fikk allikevel tatt noen bilder da vi passerte Alaska der Tone, Olav og Rune snekret senger etter orkanen Stan.
Det er litt over ett aar siden jeg var I Huehuetenango, og paa den tiden har det skjedd store forandringer. Et digert kjoepesenter dukker opp utenfor byen, og flere nye hoeyhus inne I sentrum. “Los Halcones” har faat nytt kontor og stasjon.
Daniel hentet oss og kjoerte oss den halve timen det tar til Aguacatan naa. Juan var paa skole og vi fikk satt fra oss de to digre koffertene med toey til barn I Chajul der .Og saa dro vi opp til huset vaart I Agua Blanca der vi bodde I I ett aar fra aug. 2002 til juli 2003.Aracely har ikke vaert her paa 3 aar, men hun husker alt virker det som. Hun kastet seg over tortillaklapping, og spiste tortilla med avocado til hun ble stappmett. Og saa skulle hun mate hoenene slik hun gjorde foer, og innimellom fikk Kose en matbit etter aa adlyde “sitt” og “gi labb”. Rosalinda gikk rundt med det sist ankomne barnebarnet Rosalinda Maribel paa 5 ½ mnd., datteren til Maria som nettopp har fylt 17.
En nydelig liten pike som vil ha full oppmerksomhet hele tiden, og det faar hun.
Juan og jeg pratet om jordstykket vaart og at vi maatte faa malt det opp og laget en plan som skal presenteres for en advokat en av dagene. Don Tomas paa snart 80 aar, og faren til Rosalinda, kom og hjalp oss. Vi hogde oss sti mellom busk og kratt og sacate og maisaaker, og fikk malt opp tomta some r ca. 10 m bred og 73 m lang. Foreloepig er det en maisaaker, og hva det vil bli der faar tiden vise.


TILBAKE TIL REISESTART 19. AUGUST
Reisen fra Son til Guatemala tok 30 timer. Vi dro via London og New Cork, med ganske lange stopper begge steder, men det gikk veldig greit. Imigration I USA var ogsaa problemfritt, saa jeg hadde bekymret meg unoedig. Aracely ble bare litt lei av aa ta av seg fjellstovlene I hver sikkerhetskontroll, for de peip hver gang. Hun var utrolig flink paa reisen selv om hun bare er 10 ½ aar.

ONSDAG 20. AUGUST
Det er foerste gang jeg har landet I Guatemala I morgengryet og sett soloppgangen ved innflyvningen. Gustavo moette oss og vi dro hjem til ham I Zona 6. Det fikk vi litt mat og en dusj, foer vi dro til galleriet I Zona 4. Jeg maatte se paa arbeidene mine som var der og som skulle vaere med paa utstiling torsdag.
Galleriet er stort og flott, og det er en aere aa vaere invitert som gjesteutstiller sammen med AGUA, TIERRA, FUEGO, som Gustavo, carlos og Jaime kaller seg.
Det var for faa arbeider aa velge I, saa jeg fant ut at vi maatte dra til Antigua 45 min unna for aa hente flere. Paa galleriet I Antigua hilste jeg paa flere av arbeidene mine, det er som aa se igjen gamle venner, men jeg skulle jo oenske de hadde flyttet…….
Galleriets webadr. Er http://www.artintheamericas.com/ Drosjen tok oss og noen flere keramikkgjenstander tilbake til hovedstaden der vi hoppet av ved et digert kjoepesenter som heter Tikal Futura, fremtidens Tikal. Litt missvisende navn, for grunnarbeidet til dette kjoepesenteret ble ikke grundig nok, og det sies at det foerste som deter sammen ved et jordskjelv et dette senteret.
Maalet for besoeket var Pumabutikken og innkjoep av sko til Baade Sandra og Aracely, for prisene her er mye lavere enn I Norge. Det fikk vi gjort, og saa var det lunsj (egentlig nattmat for vaare biologiske klokker!) paa Pollo Campero, en digger kjede med kylling som spesialitet, og vel en av de vellykkede bedrifetene som til og med har aapnet I Houston og I Kina. Aracely spiste og koste seg, for dette har hun droemt om I flere aar. Hun mente det var enda bedre enn hun husket.
Deretter innom galleriet og leverte, og saa ut I gatene der det var fullt kaos. Landskamp mellom USA og Guatemala skulle spilles samme kveld, og stoerre patrioter enn Guatemala finnes ikke. Og Guatemala er vel paa nivaa med Norge…… Gaten var fyllt med hvite og blaakledde patrioter, flagget malt over hele ansiktet, og alle sikre paa at de denne gangen skulle slaa USA ned I stovlene. Gustavo fikk letter panikk over aa gaa sammen med meg, for jeg kunne lett tas for aa vaere en gringa. Hvis de hiver stein etter deg , kjenner jeg deg ikke, sa han paa fleip, men jeg gikk og oevde meg paa aa si at “ soy zacapaneca”, jeg er fra Zacapa, der er det nemlig magne med lys hud og blonde.
Vi hoppet inn I foerste og beste drosje, og dro til La Mesquita der de fleste gode ideer har sitt opphav.
Aracely var met tog trett og organiserte seg paa to stoler der hun sovnet, mens Gustavo og jeg fikk diskutert en del viktige ting. Klokka 8 da landskampen startet var vi hjemm og saa kampen paa tv. Den var saa spennende at jeg gikk aa la meg etter foerste omgang.

TORSDAG 21. AUGUST
Ikke saa ok aa vaakne kl. 2 om natta! 8 timers tidsforskjell er ikke saa lett aa endre med en gang. Skrev dagbok, fint tidsfordriv.¡, men det er jo maate paa hvor mye jeg kan skrive. Aracely sov litt lenger, og da hun vaaknet hadde hun ds’en sin og dyrlegeoppdrag.
Endelig var det tid for kaffe, frokost med egg og boenner.
Emma, kona til Gustavo er frisoer, saa vi dro til salongen hennes I Zona 5. der vurderte jeg aa farge haaret svart siden Guatemala hadde tapt kampen mot USA, men det ble heller roedt. Aracely fikk ogsaa klippet seg. Tenk aa ha fast frisoer I Guatemala.
Deretter jobbing med Clinica Noruega, gaa igjennom prosjektet med Gustavo some r vaar mellom-mann her, og snake om planer fremover. Deretter var det paa tide aa hvile litt, for sammen kveld var det utstillingsaapning.
Vi pyntet oss og dro til “4 Grados Norte”, “ Canton Exposicion” som galleriet heter.
Det var lekkert utstilt, og galleriet hadde selv kurert utstillingen og valgt hvilke arbeider som skulle vaere med. Mange mennesker kom, og det ble en fin aapning med musikk av Ranferi, Mynor og Carlos paa Carlos instrumenter. Aracelyhjelp vertskapet med aa servere smaaretter og var utrolig flink.

FREDAG 22. AUGUST
Sov litt lenger, mer dagbokskriving. Aracely sov helt til ½ 7, og da vaaknet hun full av arbeidslyst. Hun begynte aa skrubbe trappa som var mosegrodd og full av hundehaar. Det gror til med en gang naa I regntiden. Vi husker godt Runes sko som saa ut som et groent loddent dyr etter en uke alene I Agua Blanca.
Jeg dro til Rosas Comedor for aa spise frokost sammen med Carlos, odd it kom Geremias ogsaa. Praten rundt frokostbordet endte med at vi dro til Nasjonalpalasset for aa snakke med en I Kultur og Idrettsministeriet om muligheter for utstilling I palasset. Kulturbro Norge Guatemala trenger oppfoelging, og jeg stilte ut I palasset for 5 aar siden, naa trengs en oppfoelging, og responsen var god hos saksbehandleren some r en venn av Geremias. Kanskje vi faar et moete med kukturministeren foer jeg drar hjem igjen.
Geremias kjoerte meg tilbake til Gustavos hus, og saa bestemte han seg for aa bli med til Antigua. Vi skulle til galleriet igjen, og saa hadde vi en avtale med La Naranja Pelada og den fantastiske rekecevichen de har der. Araceli spiste medbrakt Polo Campero.
Tilbake i hovedstaden hadde jeg en avtale med Ranferi, og han hentet meg hos Gustavo. Vi fikk pratet om cd’en og at vi gjoer ferdig en enkel med 4 melodier til han , Carlos og Mynor kommer I September. Selve cd’en satser vi paa aa ha ferdig til januar.
NB. DET BLIR KONSERT I GAMLE AKER KIRKE I OSLO 21. SEPTEMBER.

LOERDAG 23. AUGUST
Moette Naomi og Hugo paa Hotel Spring og snakket om fremtiden og helsebussen, og medical missions som vi skal ha neste tirsdag. Da blir det ned til Stillehavskysten til Puerto San Jose hvor det er enormt behov for hjelp. Vi maa forberede oss paa en uutholdelig varme. Cato Martinsen, jourlnalist skal vaere med.
Og etter det moete, kom moren til Sandra og barna hennes. Cindy, storesoesteren til Sandra. Hun hadde med barnet sitt paa 10 mnd., utrolig nydelig. Sandras niese. Naa har Cindy flyttet fra han som ikke var snill mot henne, og vi haaper aa kunne hjelpe henne med et bedre liv. Aracely lekte og hade det veldig goey sammen med Sandras soestre.
Morn til Sandra er et flott menneske, og jeg er henne evig takknemlig for en flott jente.
Hun fortalte ar det er svogeren hennes som eier tomta der de bor I Dolores. Han fikk tomta av Plan en gang I tiden, og naa vil han ikke dele den med broren sin. Han truer med aa kaste dem ut hver dag. Naa har moren til Sandra sett paa en tomt paa samme omraadet, slik at de to yngste jentene kan fortsette aa gaa paa skolen.
Men de har ikke mye penger, og vet ikke om de kan klare det. Hun har ikke bedt meg om noe, det er hun alt for stolt til.
JEG BLIR 52 AAR I MORGEN 26 AUGUST, OG HVIS NOEN HAR TENKT AA GI MEG EN LITEN GAVE, SAA ER MITT OENSKE ET BIDRAG TIL AA FAA KJOEPT TOMTA TIL MOREN TIL SANDRA.
KONTO FOR BIDRAG ER 1082 05 01832.
Moren til Sandra vet ikke noe om dette, saa det vil eventuelt bli en stor overraskelse.

Loerdagen fortsatte I dyreparken sammen med Jaime og barna hans. Flott dyrepark, og veldig hyggelig.
Etterpaa dro vi paa nyaapnet Circus Bar I Zona 10 der vi spiste god pizza.
Og saa dro vi hjem og forberedte bursdagsfeiring for Rune og meg. Grilling, guacamole, salat og god drikke. Alle gode venner kom, og vi hadde en festelig aften.

Og naa er vi her I Aguacatan, og tilbake til start. Jeg har faatt laane pc’en til Gaspar, derfor har jeg endelig faatt skrevet litt. Gaspar har forresten brukket armen, et komplisert brudd I albuen. Skolen har liten forstaaelse for skaden, saa han faar ingen spesialbehandling. I desperasjon over aa ikke kunne skrive, hadde han sagd av en del av gipsen, noe han angret veldig paa etterpaa, og da teipet han igjen saa godt han kunne.

Livet gaar videre , hanen galer, og Kse kloer seg paa loppene.
Hasta la pasta.