Bursdagfeiring i Agua Blanca. har akkurat faatt hjelp til aa dyppe hodet i den digre kaka.

Paa vei til Chajul med kvinnene fra Aguacatan. Anny og Aracely mater Rosalinda Maribel.

Proyecto Camila samlet. Alle fra Aguacatan og Chajul til stede.

Utdeling av delige ullsokker strikket i Son til barna i Chajul alik at de ikke skal fryse paa beina

Fransisca paa 84 aar er moren til Vicente, Hun har 15 barnebarn og et ukjent antall oldebarn. Stor er hun ikke, og tenner er det lenge siden hun har hatt, men fortsatt er hun sprek selv om hun har litt vondt her og der.

LOERDAG 30. AUGUST

Vi er naa i San Martin Jilotepeque og beseoker familien Guerra. Kom I gaar etter en lang reise fra Chajul. Veldig hyggelig aa komme til en familie som stadig oeker I anntall. Naa er det Lily paa 25 aar som er gravid og skal gifte seg. Eliza som giftet seg I fjor vaar har en datter paa 13 mnd. Og hun er hele tiden hos foreldrene og soesknene sine og faar mye hjelp. Gamlemor Fransisca paa 84 kommer ogsaa innom og spiser soett broed oppbloett I soet kaffe, det er det eneste hun kan spise fordi hun ikke har en eneste tann igjen.
Vicente som er maler lever for det meste av aa male skilt, og I gaar kveld forgiftet han hele patioen med tynner da han skulle male et lysskilt. Ikke rart han har begynt aa huske daarlig. Hele familien bidrar til aa lage mat og vaske og passe alle barna som er overalt. Vicente og Cecilia har 8 barn, og 3 barnebarn. Cecilia lager verdens beste mat, saa det er aldri sunt aa vare for lenge hos dem, men det er veldig hyggelig. Planene vaare ble litt forandret fordi journalisten er forsinket, saa vi blir her en natt til. Hva som skjer fremover vil jeg helst ikke skrive om naa, for det er saa dumt aa si etterpaa at det allikevel ikke ble saann.

Tilbake til 26. august og bursdagen min.
Vi dro inn til Aguacatan og kjoepte en mengde med nyslaktet kjoett, guisquiler, guicoyer, masse hvitloek og chili, poteter m.m. Mange I nabolaget kom for aa hjelpe til aa stelle til fest, for det tar lang tid aa lage mat paa vedkomfyren som Rosalinda har laget utenfor. Til og med Fidel som er mann hjalp til med aa lage deilig sterk salsa. Og saa begynte folk aa komme, og vi var vel 30 paa det meste. Piñataen som var innkjoept dagen foer I Huehuetenango, maatte til pers. Vi hadde rigget til ute, men akkurat da vi skulle begynne, kom regent. Ommoeblering og organisering maatte til, og alle slo loes paa piñataen. Jeg som hadde bursdag maatte forest til pers.
Og saa var det aa spise og spise og prate og ha det hyggelig mens regent trommet paa boelgeblikktaket. Saa kom turen til kaka, den stoerste jeg har sett. Og etter bursdagsangen , maatte jeg ta en bit av kaka, og fikk selvfoelgelig hjelp bakfra. Hele ansiktet fullt av seig krem, helt I traad med tradisjonene her.
Da festen sluttet forholdsvis tidlig, var det ikke en smule igjen av noe, saa det kan vel betegnes som en vellykket fest.

ONSDAG 27. AUGUST
Naa har vi en tomt I Agua Blanca , HURRA. Det ble feiret med besoek i svoemmebassenget ved inngangen til landsbyen. Det var Aracely og Anny og meg, pluss en stor frosk som svoemte rundt I det stoerste bassenget. Aracely og Anny har blitt veldig gode venner, og de er sammen saa mye de kan. Og Aracely forstaar det meste, og snakker ogsaa en del spansk. Ikke mulig med noen hemmeligheter paa spansk lenger...

Deilig aa bade aa slappe av, foer vi maatte tilbake til Agua Blanca hvor jeg skulle ha moete med kvinnene I Camila. Det er en gruppe kvinner I Aguacatan og en gruppe I Chajul, som skal ivareta tekstiltradisjoner I sine respektive puebloer. Et prosjekt som oekonomisk stoettes av litteraturforeningen Camilla I Norge.

TORSDAG 28. AUGUST
Opp tidlig for aa pakke alt og ta farvel med Kose og alle I Agua Blanca. Det er alltid litt trist, men saa lenge vi vet at vi nok kommer igjen, gaar det litt lettere.
Minibussen til Daniel ble fyllt opp av kvinnene I Camila, pluss unger og bestemor og bestefar som aldri har vaert I Chajul. Stappfullt var det, og overskyer og varmt. Vi dra via Sacapulas der jeg kjoepte sort salt som alltid. Og I Nebaj hadde vi en stopp og gikk inn I kirken. En liten vegg der er full av trekors til minne om dem som forsvant under borgerkrigen.
Vider til Chajul gikk det veldig greit, for naa er veien asfaltert helt frem.
Hvem det er bra for, er et annet tema. Paa CEMIK som undervisningssenteret heter, ventet Camila avd. Chajul. Alle var sultne, saa vi gikk til markedet der vi skulle spise lunsj. Den lille trange comedoren var allerede opptatt, saa vi gikk paa takterrassen og hadde et innledende moete. Alle kvinnene er fornoeyde med prosjektet som de haaper vil fortsette. De vevre og broderer tekstiler som har sitt utspring I uttrykket I deres egen landsby. Tekstilene tar jeg med til Norge hvor de presenteres for medlemmene I Camilla Norge forest. Tilbakemeldinger saa langt har vaert positivt, saa alle haaper vel at dett skal fortsette fremover.
Vi fikk kylling og ris, foer vi gikk innom kirken I Cajul, og saa fortsatte vi med at alle presenterte sine arbeider. Det ble en fruktbar utveksling. Og saa fikk de velge mellom noen briller som Gunn og Kjell paa Eidsvoll har skaffet. Flere fant seg et par som vil hjelpe dem aa se bedre og slik kunne fortsette aa lage fine arbeider.
Da regent kom, dro delegasjonen fra Aguacatan tilbake, og Aracely og jeg ble igjen. Jeg hadde en god del aa snakke med Ana caba om, blant annet stoetten fra Jordal skole, saa det tok sin tid foer vi skulle gaa til den andre Ana’en der vi skulle bo. Da hadde det regnet en god stund, gatene var elver, og vi var glade for aa ha regnkapper og fjellstoevler. Fikk hlejp til bagasjen ogsaa. Saa trist har jeg ikke sett Chajul foer, men saann er det mesteparten av tiden fikk vi vite.
Kald og trist inne I huset ogsaa, men jeg fant noen stearinlys og vi satte oss rundt ovnene. Kaffe og en dram hjalp for meg, Aracely var utslitt og gikk til sengs etter aa ha spist en tortille.Vi sov I samme seng, litt trangt, men det hjalp mot kulden. Jeg sovna klokka ni, det hadde vaert en slitsom dag.

FREDAG 29. AUGUST
Ikke saa rart vi vaaknet litt over 5 siden vi sluknet saa tidlig. Det var klart og fint og kjoerlig vaer. Fikk kaffe og fikk skrevet og oppsummert gaarsdagen. Aracely er flink til aa skrive dagbok og finner paa noe naar jeg er opptatt. Vi har litt melkesjokolade, et lite stykke Norge, paa lur, som vi tar naar vi syns vi fortjener det. I Chajul fortjente vi det !
Pakker og gikk til CEMIK og delte ut sokker til barna som hadde kommet. Fredag er det litt ferre elever, for det er markedsdag. Dessuten er det midt I saaperioden sa mange barn maa hjelpe foredrene sine.
Jeg fikk tatt bilder av barna som fikk sokker som en kvinne I Son har strikket. De vil helt sikkert varme ved neste regnskyll, antagelig samme kveld.
Mental helse I puebloen hadde ogsaa moete, og mange av kvinnene hadde vaert til stede og faatt hjelp da Clinica Noruega-bussen var der I april.
Aracely og jeg fikk nye oerdobber a la Chajul, foer vi gikk mot minibussen til Nebaj. Der byttet vi til en ny minibuss til Santa Cruz del Quiche, og der bled et camionetta, kyllingbuss. Vi satt rett over bakhjulet, og det var et 3 timers mareritt. Bager falt ned fra hyllene, en datt rett I hue mitt. Sjaafoeren kjoert som om han hadde en viss bak seg. Men vi kom oss til Chimaltenango og der spanderte vi paa oss en drosje til San Martin.
Og her er vi naa ogsaa, og det er tilogmed en internet kafe som er aapen og virker,
Hasta la pasta fra Hanne
Ps. Det sto om utstillingen i Prensa Libre i gaar, landets stoerste avis.