Fra Guatemala City, tidlig morgen mandag 22. februar.

Det er så å si umulig å sove lenger enn til 6 i denne byen. Utenfor huset til Gustavo i zone 6 ligger San Martin markedet, og der er det full aktivitet fra tidlig morgen. Jeg flyttet hit da de andre dro hjem lørdag.
Sist jeg skrev, var jeg i Chajul. Jeg våknet av kinaputter og bomber fra kirken, så det var ikke vanskelig å komme seg opp for å gå i kirken. Skulle ta bilder av helgnene. Det var tåkete, duskregn, og kaldt. Det var ikke mange andre enn meg og noen esler ute. Kirketjeneren ryddet i lysene dag jeg kom inn i kirken, ellers var det ingen andre der. Onsdagen før begynte fasten med askeonsdag. Så på tv at katolikkene gikk i kirken og fikk et kors av aske i pannen av presten. I Chajul hadde de byttet ut den lokale helgenen med Kristusfiguren som skal bæres under selve påskeprosesjonene. Nå er det 40 dager til påske.
Vi tok farvel med alle på CEMIK, og med Ana Canai. Hun er så deprimert etter at moren hennes døde for 3 mnd. siden, så hun gråt litt da jeg dro. Håper hun får litt glede av landsbyfesten som er neste uke.
Daniel kjørte oss til Chichi. Det ble som vanlig en liten stopp i Sacapulas, men mat for noen, og innkjøp av sort salt for andre.
Det var ubeskrivelig deilig å komme til Hotel Santo Tomas og få en varm dusj. Og sengene der er de aller beste. Prøvde å få litt sol på kroppen, men det var for overskyet.
Hilste på Fernando som jeg pleier å kjøpe strikkevesker av. Han tok noen tekstiler i kommisjon. Spiste middag hos Juan som stadig utvider. Nå hadde han en koselig bar i første etasje.
Fredag morgen tok vi det med ro og dro ikke før klokka 2. var i Guate city litt over 5. Hjalp Mai Britt med å kjøpe 100 kala-liljer, og så hentet vi kofferter som sto hjemme hos Carlos. Fikk pakket det som skulle sendes med de andre, og så dro vi til hyggelig avskjedsmiddag hos Jaime og Terre. Terre er veldig lei seg etter at nevøen hennes ble skutt for 3 uker siden.
Lørdag morgen var jeg på El Jardin/Clinica Noruega sammen med legen jeg traff på flyet fra Panama til Guatemala. Han kom sammen med en kollega. De hadde 20 pasienter. 3 hadde diabetes, og halvparten hadde for høyt blodtrykk. En gammel kvinne kom innpakket i tykke ulljakker som hun nektet å ta av seg, så de fikk ikke målt blodtrykket hennes. Og da de skulle måle blodsukkeret hennes ville hun absolutt ikke stikkes i fingeren. Hun kom til å dø hvis hun så blod, og så pekte hun opp og korset seg flere ganger. Hva hun kom for, vet vi vel ikke.
Avtalen med Aracely og Clinica Noruega ble ferdig akkurat i tide. Geremias kjørte meg ut til flyplassen der Mai Britt ventet innenfor. Vi møttes i døra, og hun fikk skrevet to viktige underskrifter. Godt at Geremias hadde bil.
Vi dro til comedoren til Rosa og spiste lunsj sammen med Carlos og Angel Poyon. Angel hadde klippet av seg hestehalen.
Jeg fikk hentet bagasjen min på Spring, og Geremias kjørte meg til Gustavo.
Gustavo har tatt det med ro i 3 uker. Han har vært igjennom mange helsesjekker før han nå skal operere kommende uke. Han holdt på å bli blind på det ene øyet, og det andre er det heller ikke så bra med. Nå har han fått ned blodtrykket, og økonomien er ordnet, så nå blir det endelig operasjon. Han har blodtrykk som en tjueåring, og drikker litervis med vann hver dag.
Søndag morgen dro jeg sammen med Enma og drosjesjåføren til Los Dolores der familien til Sandra bor. Sandras søster har nettopp fått en gutt, han var bare 5 dager gammel og heter David.
Var der hele dagen, før vi dro tilbake til zona 6.