Hun hadde en flott dag med bading i Los Delfines i Chiantla, og besøk i Zaculeu-ruinene utenfor Huehuetenango.
Ikke alle i det området som vi nå kaller El Arroyo (bekken) er med på et forprosjekt for å kartlegge topografien i forhold til å legge kloakken i rør og føre det inn i et lite renseanlegg før det går rett ut i elva. Hadde et møte for å finne ut hvem som er med, og så et møte dere alle som er med må betale 140 q (100,-) for prosjektet. De jeg anser som kloke, vil plutselig ikke være med, og dermed stenger de oss ute fra å være med fordi bekken fra oss renner gjennom deres tomt. Utrolig at det er mulig, og at det ikke finnes en ekspropiasjonslov til å bruke når det er til det beste for alle.
Torsdag var vi bryllup til broren til Pricila som får sykepleierutdanning av Clinica Noruega, og som betjener klinikken i Aguacatán. Den evangeliske kirken i Chichoché tar 300 personer, og det var stappa fullt. Faren til brudgommen takket alle, og spesielt Hanna Londer for at vi hadde kommet! Seremonien tok over 2 timer. En prest fra en annen kirke holdt et halvtimes innlegg og refererte til kvinnens plikter i ekteskapet i henhold til Bibelen. Hun måtte holde seg flott, ta seg av barna, stå opp kl. 1 om natten for å gi mannen og resten av familien mat, og hvis mannen fant seg en annen var det hennes feil!?! Han nevnte aldri mannens plikter, eller at i et forhold er man likeverdige. Jeg sa til bruden etterpå at vi skal feire 8. mars i Aguacatán til neste år!
Fredag 19. oktober
Var en tur i landsbyen for å kjøpe hel pepper til Får-i-kål som jeg skulle lage til middag.
Don Tomas og Doña Maria hadde invitert il lunsj, deilig caldo på nyslaktet hane. De andre 4 gjenlevende hanene galte i vilden sky mens vi spiste. Kjempehyggelig at de inviterte oss. Og vi fikk med oss noen veldig store appelsiner som smakte nydelig. Don Tomas setter pris på selskap, og han spiser godt når det er litt liv rundt ham.
Etter å ha vist Nina og Gaspar veien over åsen til puebloen, dro jeg hjem og begynte på maten. Det er ikke mørt lammekjøtt å få tak i her, så jeg beregnet lang koketid på får-i-kålen. Og den ble god!
Før vi spiste kom Juana med datteren Juana. Hun er moren til Samuel som er den første som fikk skolestipend. Juana fikk en nydelig vest strikket av Gunn på Råholt, og hun fikk en bok om Norge av henne også. Skolestipend koster 950,- for et helt år for en elev.
Lørdag gikk vi til mølla for å male mais sammen med Aracely og Maria. Det er ca. 10 minutter å gå, og så er det å stå i kø og vente på tur. Var en tur på markedet sammen med Rosalinda. Vi kjøpte to pene undulater som heter Clinica og Noruega!
Kjøpte inn for hele uka, og bar oss skakke hjem.
Malte mer på doen, snart ferdig innvendig også.
Fikk besøk av en familie som har stipend til et av barna sine, og som håpet svigerinnen kunne få hjelp. Mannen går på fylla 15 dager i mnd. og han vil ikke at jentene skal fortsette på skolen. Moren vasker hos andre for å få litt penger til å hjelpe døtrene sine. Svigerfaren bodde hjemme hos dem, og han hadde kraftig diabetes som han ikke tok hensyn til. Det endte med amputering av begge beina. Han var ikke takknemlig for noe, og herset med svigerdatteren. Nå bor han et annet sted, heldigvis. Skal klare å skaffe fadder til døtrene til denne kvinnen!
Søndag dro vi til Chajul. Hadde med vannfilter, klær og bilen full av folk.
Dessverre var det overskyet da vi dro opp grusveien til Cijul, yndlingsveien min.
Frokost på El Descanso i Nebaj, og så var vi i Chajul før 12. Pakket ut tøy og hjemmestrikkede sokker fra Son, Råholt og Larvik. Og så var det et 3 timers langt møte med involverte i Clinica Noruega.
Midt under møtet kom ei lita jente sammen med Cheny som jeg kjenner fra før. Den lille jenta så ikke ut til å være mer enn fem år. Hun passet på en søster på ca. 3 år, og bar på en på 6 mnd. på ryggen. Og så hadde hun falt og fått et kutt i pannen. Juana og Pricila fikk renset og plastret, men jenta trengte å sy. Lillesøsteren var gjennomtissa, og hadde bare en tynn og møkkete akryljakke på seg. Vi fikk skiftet på de to minste, takket være tøy fra Norge.
Var tilbake i Aguacatán 12 timer etter at vi dro.
Mandag gjorde Aracely masse lekser, og hadde 2,5 timer engelsk med franske Gaspar! Det regnet jevnt hele dagen, så vi holdt oss hjemme. Vannet forsvant fordi det var noen bønder som hadde holdt på med spett på åkeren der vannrørene går. Heldigvis ble det oppdaget, så på kvelden kom vannet tilbake.
Om kvelden kom Don Tomas, Doña Maria, Fidel og Rosa, og vi hadde et hyggelig kaffeslabberas og snakket om muligheter for å få forbedret veien opp til vår lille grend.
I dag tirsdag 23 oktober har jeg og Rosa jobbet i kjøkkenhagen vår. Mye ugress og mat til kaninene. Lukte frem til jacarandatreet som jeg og Juan plantet for 5 år siden etter at vi hadde målt opp tomta. Bar steiner til å legge rundt treet. Dit skal en del av asken min når jeg dør! Vi nærmer oss Dia de los Muertos, og da passer det i å gjøre den slags arbeid.
Og så ble vi ringt etter, for bryllupet jeg trodde var til torsdag, var akkurat da når jeg holdt på å vaske meg i balje. Fikk skiftet til drakt i en fei, Juan kjørte oss på motorsykkelen til vielsen i et nedlagt turistsenter, og vi rakk akkurat vielsen.
Etterpå var det øvelse i bandet på skolen, og Aracely prøvde seg på trompet.
God natt! I morgen skal vi opp halv 5. Skal opp i 4000m.o.h. til Cruz Chex for å se på treplanteprosjektet til Clinica Noruega som brevik skole har gitt støtte til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar