tirsdag 25. september 2012

Søndag var det utflukt til Chiantla i Los Cuchumatanes overfor Huehuetenango. Vi dro sammen med Rosalinda og familien. Sønnen hennes Juanito hadde lænt bilen av svigerfaren, og det var flere som syntes det var stas å sitte bakpå pickup-planet. Stedet vi skulle til heter av alle ting Los Delfines og ligger på ca. 3000 meter over havet. Han som eier stedet har bygget det opp fra ingenting, og nå var det flotte basseng, fiskeoppdrett og en liten dyrehage, og mange aktiviteter for barn. Jeg og Aracely svømte flere runder, og vannet var behagelig. Vi glemte at vi var så høyt og at sola tok godt, så vi ble temmelig solbrente.


Til lunsj spiste vi stedets lokale fisk, deilig grillet. Og vi kikket i dyrehagen som var akkurat passe stor.

På vei tilbake foreslo Juanito at vi skulle ta en tur til El Mirador, lenger opp i fjellkjeden på 3500 m.o.h. ca. Det ble kaldt så høyt oppe, og det duskregnet. Men for en flott utsikt. Vi så flere vulkaner, og uunder oss så vi hvordan Huehuetenango vokser og utvider seg. Den er Guatemalas tredje største by, og fylkeshovedstad for fylket med samme navn.

Da vi gikk ut av bilen kom fire jenter løpende innpakket i ulltepper. De spurte om de skulle deklamere diktene var inngravert i bautasteinene på plassen, og det ville vi selvfølgelig. Det var en heseblesende flott fremføring som de sine quetzaler for. Bilde fikk jeg også ta, i tillegg til at jeg filmet noe av fremføringen.

Vi var tilbake i 5 tiden og hadde akkurat nok tid til å lage middag til ordføreren og de to andre som hadde vært i Norge i august skulle komme. Veldig hyggelig å ta dem i mot her også. Mange ideer ble fremlagt, blant annet når det gjelder veien opp hit til Agua Blanca.

Den er krevende for å si det mildt. Utfordringene her er mange.

Mandag morgen kom vannstyret her i Agua Blanca for å sjekke at alt var i orden med pilaen og røropplegget inn til huset. Jeg vasket gulvene da de kom, og Claudia hadde en storvask. Alt ble godkjent heldigvis.

Hele ettermiddagen var jeg på lærermøte for barnetrinnet på skolen. Det går mot skoleavslutning, og mye skal avklares. Hadde man oppnådd målene som ble satt ved skolestart, hvor mange elever vil stryke, hvordan feire barnas dag, og selve avslutningsseremonien. Av 252 elever er det bare 5 som kanskje kommer til å stryke.

Skolen fikk mye ros for metodene og pedagogikken som brukes av utplasseringsstudentene. Veldig hyggelig i og med at så mange av elevene får støtte til skolegang gjennom faddere i Norge.

Og nå er klokka 23.00 her, og 7.00 i Norge. Jeg skal legge med og være trygg fordi hunden Vovi og Sponki passer på oss.







Ingen kommentarer: