søndag 23. september 2012

Guatemala fredag 21 september 2012.




Sitter i huset vårt i Agua Blanca i Aguacatán, Huehuetenango, og ser på at nabojenta på 4 år tegner i dagboka til Aracely. Runecito på 5 passer på den nye kattungen vår Mancha, som vi fikk i går. Den er ca. 8 uker, en nydelig stripete langhåret hannkatt som vi badet i loppesjampo i dag. Den hadde veldig mange lopper…. Nå er han lykkelig loppefri og kan få sove i senga vår.



Dro fra Norge med KLM mandag morgen via Amsterdam og Panama hit til Guatemala.

Fra Norge hadde vi følge med Maria Esther på 21 som hadde vært i Norge i nesten 4 uker i forbindelse med utveksling gjennom vennskapskomiteen Moss – Aguacatán. Passet hennes ble sjekket med lupe av 5 personer i Amsterdam på vei ut av Schengen. (!)

Vi møtte Aracelys halvsøster Claudia som bor på Bryne og som ville være med oss og oppleve landet hun ble født i.



I Guatemala ble vi møtt av Carlos, Jaime og Gustavo. Aracely fikk sin bestilte Pollo Campero og jeg min etterlengtede Gallo. På Spring fikk vi et 4- kvinnsrom aller øverst aller innerst, men det var helt greit.



Tirsdag morgen var det hyggelig å se Fidelia igjen og hun ga meg som alltid den store koppen med kaffe før jeg hadde bedt om noe som helst. Det er godt at noe ikke forandres.

Vi dro til kjøpesenteret Miraflores der Aracely og jeg hadde en tøff trening på Curves med kickboksing i ”mellomrommene”. Og så shoppa vi litt før vi dro til Fontabella, et annet senter i Zona 10. Der spiste vi pizza og jeg fikk kjøpt noen fine penner og kikket i bokhandel.

Om kvelden var det ”møte” på La Mesquita med alle mine gode venner i Guatemala.

Flere av dem er med i styret i Clinica Noruega så vi hadde et møte i forkant av hygga!



Onsdag dro vi med Daniel, vår gode venn og sjåfør fra Guatemala til Aguacatán. Vi dro kl. 11, og han skulle bare innom et ”bilverksted” i nærheten av kirkegården i zona 3 for å få nye baklykter. 10 minutter ble til 1 time, ikke uvanlig.

Så innom Antigua der jeg hentet en akvarell av Cesar Barrios, kommentar til alle flyktninger og forsvunnede Guatemala.

I Chimaltenango fikk vi et voldsomt regnvær, og vi skjønte at vi er midt regntiden her.

Godt Daniel er en god sjåfør! Det satte vi ekstra pris på da vi tok ”bakveien” til Aguacatán via Exchimal. Hullete grusvei i stummende mørke gjorde at vi fór frem med ”sjelen i munnen”. I det fjerne så vi masse lyn på himmelen.

Da vi tok av mot Patzalán fikk vi problemer med leire og regn i den elendige veien. Med Daniels dyktighet og 4-hjulstrekk klarte vi oss heldigvis. Men den bratte veien opp til huset vårt i Agua Blanca ble for mye for bilen til Daniel. Den stoppet midtveis i mellom steiner og enda dypere kløfter. Vi tok ut bagasjen vi trengte og bar den opp til huset.

Rosalinda og familien møtte oss med åpne armer og varme, godt å komme ”hjem”, og særlig for Maria etter flere uker i Norge. Pollo en recado smakte nydelig.

Aracely så huset vårt for første gang, og hun likte det!



Sov godt alle sammen den første natten i Agua Blanca. Våknet ikke av haner for Rosa har ingen lenger. Bare en vakker ferskenfarget soloppgang og fuglekvitter ved 6-tiden.

Kaffe og hyggelig småprat med Rosalinda.

Så gikk vi til COCMA og hilste på Pedro, Maria og alle de andre, og alle elvene.

Så hyggelig å se alle igjen.

Og så måtte vi en tur på markedet og vise Claudia det meste. Kjøpte speil og andre nødvendigheter til hus og heim.

Hyggelig middag med Juanito og familien, mange barn og mye glede og lurveleven.



Fredag ble det en fredlig morgenstund, hagearbeid og klesvask, skolearbeid for Aracely. Ikke noe regn i dag, så vi gikk til byen over hengebrua som Claidia ikke liker så godt.

Gribbene sitter i trærne og venter på at kadaver skal drive nedover elva Buca.

Maisåkrene bugner, noen har allerede begynt å tørke, og da gror bønner på de tørre stenglene.



Nå er det fredagskvelden og vi koser oss med de minste barna, kattungen, hundene, lokal musikk, godt selskap.

2 kommentarer:

Unknown sa...

Ååå for en herlig stemningsrapport fra Guatemala, Hanne! jeg begynte umiddelbart å lengte etter en god pollo, for ikke å snakke om en iskald Gallo... Og fotografiene taler for seg. Herlig det fra bilverkstedet. Jeg kjenner jo hverken vennene dine eller deg veldig godt, men kommer til å følge med på bloggen din likevel! og boka, den har jeg jo...

Hanne Lunder sa...

Takk!. Hyggelig at du vil følge med fremover. Galloen er fortsatt kald og god!